Om du er nybegynner i kryptomiljøet, så anbefaler vi at du først leser vår artikkel om hva blokkjedeteknologi er.
Bitcoin er den første desentraliserte kryptovalutaen som er laget. Bitcoin (BTC) fungerer som en valuta og omtales gjerne som virtuell valuta eller kryptovaluta. Den er bygget på blokkjedeteknologi, og fungerer uten en mellommann som f.eks en bank. Grunnleggeren av Bitcoin, Satoshi Nakamoto beskrev nettverket som “Et elektronisk betalingssystem basert på kryptografisk bevis i stedet for tillit.” Alle bitcoin transaksjoner som blir gjort på nettverket havner i en åpen hovedbok kalt “ledger” som er åpent for alle.
Man kan se på Bitcoin som en digital versjon av penger. Men i motsetning til vanlig fiat som vi er vandt med, så er det ingen bank som kontrollerer det. I stedet så blir det finansielle systemet i Bitcoin kjørt av tusenvis av computere som er spredt rundt i verden. Hvem som helst kan delta i dette økosystem ved å laste ned softwaren. Teknologien som Bitcoin er bygget på, kalles blokkjedeteknologi. Se denne artikkelen for å få en bedre forståelse om hvordan det fungerer.
Bitcoins kan ikke bli sensurert, kan ikke bli brukt flere ganger (“double-spending” problemet ved digitale verdier), og transaksjoner kan gjennomføres når som helst og til hvem som helst.
Bitcoin ble oppfunnet av Satoshi Nakamoto - som er et pseudonym. Det betyr at skaperen(e) av Bitcoin, er foreløpig anonym. Det har dog vært mange som har utgitt seg for å være han, men ingen som har per dags klart å bevise dette.
I oktober 2008, laget Satoshi Nakamoto whitepaperet som beskriver Bitcoin sin struktur og funksjon. Satoshi slapp den første blokken (også kjent som Genesis-blokk) 03.Jan.2009.i denne blokken hadde Satoshi skrevet «The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks». Den første transaksjonen gikk fra Satoshi til Hal Finney 12.Jan.2009. Man har ikke hørt noe fra Satishi Nakamoto siden 2010.
Bitcoin gikk live i 2009, og det har kun vært ett tilfelle der noen har klart å utnytte seg av en svakhet i koden.
Den 15 august 2010 var det en anonym hacker som utnyttet et smutthull i bitcoins kode. Hackeren klarte og lage 184 milliarder nye bitcoins. Grunnleggeren av bitcoin, Satoshi Nakamoto var raskt på saken og lagde en ny kode på et par timer og feilen ble rettet opp. Denne hendelsen fikk navnet “Value overflow incident” hvis du ønsker og lese mer om det.
I løpet av sine 12 år har bitcoin vist seg å være det sikreste digitale systemet i verden som noen gang er oppfunnet.
Å sende bitcoin er veldig lett, man velger hvor mye du vil sende og til hvilken adresse. En bitcoin adresse kan se slik ut “3J98t1WpEZ73CNmQviecrnyiWrnqRhWNLy”. Sender du midler til feil adresse eller en adresse som ikke er i bruk er bitcoinene du har sendt mest sannsynlig borte for alltid, så sjekk nøye at du sender til riktig adresse. De aller fleste apper og børser har en QR-kode du kan skanne for å få opp wallet adressen.
Man går utifra at 20-26% av all bitcoin er borte for evig. Du har kanskje hørt om mannen som mistet laptopen sin med 7500 btc? Slike eksempler finnes det mange av.
Det er mange forskjellige måter å oppbevare din BTC på. Men den store forskjellen er om du lagrer dem “cold” eller “hot”. En hot wallet er koblet til internett og du har tilgang til den uansett hvor du befinner deg, så lenge du har internett. En cold wallet er ikke koblet til internett og du oppbevarer dine BTC på “offline”, man kan fortsatt sende inn Bitcoin til en cold wallet.
Hot wallet - Alle internett sky-wallets, mobil, software og børs wallets
Cold wallet - Er hardware, typisk USB eller lignende.
Skal man kjøpe cold wallets anbefaler vi at du kjøper dem rett fra leverandøren og ikke gjennom Ebay fra privatpersoner. Er veldig mange som blir frastjålet BTC når dem er kjøpt gjennom en privatperson.
Du kan lese mer om Wallets her
Den eneste måten og lage nye Bitcoin’s på er gjennom en prosess som vi kaller mining. Ved mining bruker man datakraft for å behandle transaksjoner og sikre Bitcoin-nettverket. Se for deg et stort datasenter, bare desentralisert fordi du har minere spredt rundt i hele verden, dermed er det ingen som har full kontroll over nettverket. Minere lager blokker som inneholder alle transaksjoner som har blitt gjort, for å kunne lage en blokk må man løse et vanskelig matematisk problem. Når en blokk er løst sendes den ut til nettverket og binder seg til alle andre blokker (tidligere transaksjoner), derfor ordet blokkjede. Den som fullfører en blokk blir betalt av bitcoin nettverket i bitcoin. Denne belønningen blir halvert hvert 4 år. I 2009 fikk du 50 btc for å fullføre en blokk og nå i 2021 får du 6,25 btc. Innen 2030 vil 98% av alle bitcoin være i omløp, den aller siste bitcoinen vil bli laget i 2140. Det vil aldri kunne eksistere mer en 21 millioner bitcoin da dette er programmert inn i Bitcoin’s kildekode.
Den aller største fordelen med Bitcoin er at du får overført penger umiddelbart uansett hvilken sum, når på døgnet det er og om du skal sende det til et annet land. Bitcoin nettverket går 24/7. I norske banker kan det fort koste 70 kroner for å få overført penger til utlandet. Bitcoin avgiften varierer litt med hvor mye aktivitet det er på nettverket og hvor fort du vil at din overførsel skal komme frem. Ved overførsel av Bitcoin og ikke er avhengig at den skal komme frem med en gang, så koster det kun 50 øre i gebyr, da er overførselen over iløpet av 4-5 timer.
