Denne artikkelen prøver å gjøre konseptet "blockchain" enkelt å forstå, på en slik måte at selv foreldrene dine vil kunne forstå det. Mange har lest artikler om blockchain tidligere, uten å bli noe klokere. Artikler om blockchain blir ofte for tekniske for fort, og man sitter igjen med flere spørsmål enn det man hadde når man startet. I denne artikkelen slipper du å lese om "noder", "hashing", "forks", osv. Vi skal heller holde oss til vanlige norske ord.
Da er det bare å hoppe rett i det. Blockchain er rett og slett en distribuert database, også kjent som en distribuert hovedbok (eller “ledger” som du kanskje har hørt om tidligere).
For å gjøre ting enda litt enklere, kan vi se på denne hovedboken som en oversiktsbok (ja, du gjettet riktig - en bok som holder oversikt).
Hver gang det skjer noe nytt, eksempelvis en transaksjon av Bitcoin, blir det en ny linje i oversiktsboka.
Å for å gjøre det enda lettere, så ser vi på denne oversiktsboka som delt i stedet for distribuert.
Blockchain = delt oversiktsbok
Det stemmer. Når vi bryter det ned på riktig måte, er konseptet ganske enkelt å forstå. Nå skal det sies at denne oversiktsboka er en teknologisk triumf som kan ha stor påvirkning på fremtiden.
For det er ikke slik at det bare finnes én oversiktsbok som blir delt av mange. Det finnes mange mange tusen kopier av denne oversiktsboka, lagret på datamaskiner over hele verden. Både hjemme-PCer, laptopper, servere og andre duppedingser. Det er derfor man bruker begrepet “desentralisert” i forbindelse med blockchain, som du kanskje har hørt folk prate om. Når noe er desentralisert er det ingen sentral kontroll eller èt sted hvor alt er eller gjøres. Det lagres/gjøres mange steder.
Denne oversiktsboka kan brukes til å holde oversikten på all slags mulig ting, men i dette eksempelet skal vi se på det å sende og motta verdier (Bitcoin).
Når Peder vil sende Bitcoin til Øyvind, blir det laget en ny linje i oversiktsboka som viser hva som er blitt overført. Denne nye linjen blir sendt til alle de som deltar i blockchain-nettverket og som har en kopi av oversiktsboka, slik at de selv kan oppdatere sin kopi. Alle som mottar den nye linjen vil først bekrefte at overføringen er gyldig og bli enige (eller uenige) om at overføringen har funnet sted. Hvis Øyvind deretter vil sende midlene videre til Andreas, skjer det samme på nytt igjen.
Det blir litt som om Peder og Øyvind har flere hundre venner som står rundt dem og ser på at Peder gir Bitcoin til Øyvind, før de alle blir enige om at han faktisk gav han midlene og at det var riktig beløp.
Det geniale med denne delte oversiktsboka (blockchain), er at det ikke er noe behov for en bank eller noe annet sentralt eid selskap. Vi trenger med andre ord ikke noen tredjepart/mellomledd for å kontrollere overføringene.
Den delte oversiktsboka er ikke eid av ét individ eller én organisasjon. Den eies av alle som har en kopi - men ingen kan endre den alene. I tillegg er oversiktsboka irreversibel. Hver linje som kommer inn (etter det er blitt godkjent), vil være der for alltid (eller så lenge Internett eksisterer…). Hvis Øyvind vil sende midlene tilbake til Peder, så blir dette en ny linje i oversiktsboka - ikke at man krysser ut den tidligere overføringen.
På grunn av teknologiens design, vil det være umulig å kludre til linjer i oversiktsboka. Hvis noen som har en (eller flere) kopier av oversiktsboka på datamaskinen sin prøvde å endre på linjene, så ville transaksjoner utifra den kopien ha blitt avslått av alle de andre datamaskinene i nettverket. Opplysningene i transaksjonene ville rett og slett ikke ha stemt overens med resten av kopiene.
Dette er noe av det litt mer kompliserte. Når vi snakker om virtuell valuta, slik som Bitcoin, så finnes det ikke et oppbevaringssted med fysiske valuta/penger - det er linjen i oversiktsboka/ledgeren som er pengene. Se for deg at den første linjen i oversiktsboka ble laget av en person som heter Andreas - grunnleggeren av denne fiktive virtuelle valutaen - som skriver “1 million virtuell valuta eksisterer nå”. Deretter gir Andreas disse ut til en haug med mennesker. For hver gang han gir ut noen coins av denne virtuelle valutaen, blir det skrevet en ny linje i oversiktsboka. Andreas gir 500 til Øyvind, 1000 til Peder, (Andreas liker Peder best, åpenbart) osv.
For å motta disse, må Øyvind og Peder ha gitt en blockchain-adresse til Andreas, som tilsvarer kontonummer for å motta penger i banken din. Blockchain-adressen er en tilfeldig generert kode som gir eierskap over linjene i oversiktsboka som er sendt til blockchain-adressen.
På denne måten kan bare Peder og Øyvind lage nye linjer i oversiktsboka med den virtuelle valutaen sendt til dem fra Andreas. Hvis Peder nå sender 50 videre til Øyvinds blockchain-adresse, kan ikke lenger Peder kontrollere hvor disse går videre hen - det er det bare Øyvind som kan.
Dette er hvordan millioner av mennesker kan ha en kopi av oversiktsboka, uten å ha mulighet til å endre eller legge til nye linjer som ikke tilhører deres blockchain-addresser.
Det kan nå godt hende du tenker at blockchain-teknologi ikke kommer til å endre verden noe særlig. Det er jo tross alt bare en måte å verifisere eierskap av noe digitalt, selv om det finnes identiske kopier…. ikke sant?
Hvis du tenker på den setningen lenge nok, så vil det nok allerede gå opp for deg hvor stort dette faktisk er. Frem til nå, var en kopi av noe digitalt umulig å skille fra originalen. Det betyr f.eks. at det var umulig å se hvilket digitalt bilde som er originalen, og hvilket som er kopi. Som “digital kunster”, så blir det da nesten umulig å selge original-kunstverket hvis det er laget digitalt. Dette går an å løse med blockchain-teknologi - noe som også har blitt en realitet, da veksten av NFT (Non-fungible token) har vokst kraftig den siste tiden.
Et annet bruksområdet kan være ved demokratiske valg. Ved å bruke blockchain-teknologi kan vi stemme digitalt uten mulighet for valgfusk (med unntak av menneskelig feil da).
Før denne teknologien var det ikke mulig å lage en distribuert/desentralisert virtuell valuta. Hvem som helst kunne da bare ha kopiert en virtuell valuta en million ganger, og blitt millionær.
Selv om mulighetene til blockchain er mange, er vi fortsatt i startfasen av å adaptere denne teknologien - både lokalt og globalt. Blockchain er mest kjent for å være teknologien bak virtuelle valutaer, slik som Bitcoin, Ethereum og mange andre. Dette er et utrolig spennende området, og det er med god grunn at flere og flere ser et revolusjonerende skifte i den finansielle verden. Det vil være første gang i historien vi kan overføre virtuelle verdier uten behov for å stole på en aktør som f.eks. en bank. Ved at vi nå kan overføre direkte til et annet menneske, vil det kunne fjerne mye av korrupsjon og kostnader som fort kan oppstå når verdier skal innom flere aktører - samt gå langt raskere!
Vi i JuJu har som mål å gi det norske folk muligheten til å bli med på denne reisen ved å tilby en brukervennlig og trygg plattform for handel av kryptovaluta. Per dags dato kan du hos oss handle Bitcoin, Ethereum, Litecoin, ChainLink og USD Coin hos oss, og det vil komme flere valutaer etterhvert.
Du kan lese om hvordan du kommer i gang hos JuJu her og om handel hos JuJu her.
